ACD ble 01.01.2012 tatt opp i raseregisteret MDBA som en rase under utvikling. Siden den tid har den bredd seg ut over hele verden, Australia, USA , Europa og øker stadig i utbredelse. MDBA Fører streng kontroll med oppdrettere av ACD og registrerer kun avkom av ACD som følger retningslinjene som er satt opp. Australian Cobberdog er utviklet gjennom mange år ved med godkjente infusjoner av bla. Retriever, Engelsk Cocker, Amerikansk Cocker, Irsk Vannspaniel, Puddel, og Vannhund. Målet er hele tiden å få frem det beste gemyttet, en topp helse og en allergivennlig pels. Dette er et arbeid som tar tid og vi får stadig tilgang til nye gentester som kan definere vår rase, hvor vi kan utvikle avlen i retning av en felles standard. En utfordring er at man må ikke gå for fort frem, da det er viktig at helseutfordringer blir tatt på alvor, og man kun avler videre på linjer som bringer oss nærmere målet. Gemytt er et viktig kjennetegn på ACD og jaget mot at alle skal se like ut må ikke gå på bekostning av dette. I Norge ligger vi i fremste rekke og avlsdyrene fra Kennel Nor v/DHH og våre medoppdrettere er av de beste i Verden. Gjennom samarbeidet vi har i Skandinavia har vi fått opp svært mange gode linjer og innavlsgraden er svært lav. Når den går fra en rase under utvikling til en godkjent rase i FCI er vanskelig å si, men prosessen er allerede i gang, men det er også viktig at dette ikke går fortere enn at det blir gjort et godt avlsarbeid i alle ledd.

En Cobberdog er utviklet gjennom mange år ved med godkjente infusjoner av bla. Retriever, Puddel, Engelsk Cocker, Amerikansk Cocker og Irsk Vannspaniel og Vannhund i noen linjer fra Australia.

Alle hunder som vurderes for avl skal røntges for HD/AD, Øyelysing, Gentestes for kjente sykdommer, og av Mini tas det også Patella test. Hundene skal være trygge, sosiale, friske og trivelige før de vurderes å brukes i avl, og dette vurderes nøye av hver enkelt oppdretter.

Størrelsene man setter opp som «standard» vil alltid kunne avvike noe både opp og ned da det er mange generasjoner man må ta med i regnestykket. Dette gjelder for alle raser, og også for oss tobente.

Alle lavrøytende/røytefrie hunder krever mye pelsstell, ørenapping, børsting, klipping, vasking med riktig Shampo (mild) og om man ønsker å klippe selv finnes det mange gode filmsnutter av grooming på YouTube

Hunder har et språk, og det skal vi være glade for. Når hunden knurrer så forsøker hun/han å fortelle dere voksne at han ikke er komfortabel eller trygg med situasjonen. Da gir han dere mulighet til å trygge situasjonen At hunden knurrer gir dere mulighet til å sørge for at ikke noe farlig oppstår. Etter hvert som hunden blir eldre, og får erfaring med hva som er farlig og hva som ikke er det, blir knurring mer treffsikkert. Barn er ofte skummelt for unghunder, men etter hvert skiller de på barn som det er grunn til å være redd og de de ikke behøver å være redd. Knurring er en god venn, og et varsel til oss voksne at vi må passe på.

Vi velger ut valper til de respektive familier ut ifra erfaring, barn og alder på dem, og om det er familiehund eller om det er aktiv trening man skal ha hunden til. Dere velger selv størrelse, kjønn og farger, og vi velger den vi mener passer best ut ifra skjema dere sender inn.

Pr i dag er det sjelden at man trenger å nappe ørene, men hvis det vokser hår i ørene som skaper noe mer voks i ører, skal dette nappes/ plukkes forsiktig ut, og ører renses og tørkes regelmessig. Noen dyrleger har fått for seg at man ikke skal plukke ut hår og det stemmer ikke da det er større sjanser for ørevoks og sopp med mye hår i ørene som skaper mer fuktighet.

Malassezia er en del av normalfloraen i hud og ører. Noen ganger kan denne gjærsoppen formere seg kraftig og skape problemer med gjærsoppinfeksjon. Hunder med hengeører, og de som er glad i å bade og får mye fuktighet i ører er mer utsatt for infeksjon i ørene. Ører må sjekkes ofte, det skal ikke lukte. Tørk også ører når hunden har vært ute i regnvær, sjekk også ører om det har vært veldig varmt og fuktig.

HD er heldigvis ikke en problematikk som er utbredt for Cobberdog Utviklingen av HD hos en hund skyldes en kombinasjon av arv og miljø. Arvbarheten gir uttrykk for hvor stor del av totalvariasjonen i en egenskap som skyldes arvelige faktorer. Arvbarhet er den forskjellen mellom individene som skyldes arv; arvbarhet er ikke det samme som arvelighet. Arvbarheten for HD varierer noe fra rase til rase, og undersøkelser fra NKK viser en gjennomsnittlig arvbarhet på i under‐kant av 30% (variasjon fra 10‐48%). Dette innebærer at også andre faktorer har stor betydning for utvikling av defekten. Man antar imidlertid at en hund ikke utvikler HD med mindre det foreligger en arvelig disposisjon, men en hund trenger ikke utvikle HD til tross for at den kan være arvelig disponert.

HD utvikles mens hunden vokser. En hund som har utviklet HD, kan få problemer av varierende grad, men slett ikke alltid. Hvorvidt den vil få kliniske symptomer, er i første rekke avhengig av graden av HD, men også i vesentlig grad av hele hundens konstruksjon og funksjon, dvs hvorvidt hunden er sunt bygget og kan bevege seg riktig og effektivt. Hunder med en dårlig og usunn konstruksjon, vil ofte få større problemer dersom den har HD sammenlignet med en godt konstruert hund som kan bevege seg sunt og effektivt. Riktig mosjon er viktig! En hund med svak grad av HD vil som regel ikke vise noen symptomer i det hele tatt, og vil kunne leve et helt normalt liv.

Det er hundrevis av grunner til at hunder klør: Insektstikk, våteksem, floker i pelsen, feil kosthold, stress, kjedsomhet, allergi, tannverk, øreverk, lus, lopper, flått, bare for å nevne noe. Kosthold/Miljø er sett på som den største faktoren som kan gi kløe/pelsproblemer. Når dyrlegen ikke vet hva som feiler hunden, hender det at de mener den skal utredes for allergi, masse prøver, sendes til Tyskland, kommer tilbake uten noe godt svar, like langt, mye fattigere. Det de fleste får som svar er allergi mot husstøvmidd og loppespytt, og da bør man tenke over hvordan man har det hjemme, hvor ligger hunden, har man mye tepper, er dere flinke til å lufte osv.. Er det enkelte proteiner hunder har vanskelig med å fordøye? Ja, Enkelte hunder har dessverre problemer med for mye proteiner og vegetabilske proteiner, fra korn, hvete, soya mais eller annet.

Hvis hunden ikke er vant med rå bein så kan den få diare, og det er ikke farlig, det er pga at rå ben er proteinrikt og med masse gode mineraler som gjerne hunden ikke er vant til dette i konsentrert form, men ikke la være med å gi rå bein, det er sunt for hunden

Når hunden din spiser gress så har den gjerne litt ubehag i maven og når den spiser gress vil dette sørge for at hunden klarer å få opp det som ligger i magesekken. Når hunden har kastet opp dette så er den gjerne pigg igjen, og gi den gjerne yogurt naturell for å hjelpe til.

Iskrem, sjokolade og druer skal ikke hunden ha, men om den har fått i seg en bit sjokolade eller EN drue og ikke reagerer så er det ikke noe å bekymre seg for. Men det er greit å ha som regel at hunden ikke får det som kan være farlig for den.

Hunder er som oss, og får guffe i øynene stort sett hver morgen, og det bør tas bort hver dag, bruk finger eller våtserviett

Alle valper klør i tennene og de er vant til å leke ganske hardt med sine søsken. Er det små barn i familien, så er det bra å lære barna å ikke vifte med armene og hyle om valpen blir litt ivrig og ikke kjeft på valpen, men avled. La aldri små barn være alene med valpen, da både barn og valp er uforutsigbar i sine hopp og sprett.

Valg av kjønn: Det er pluss og minus med begge kjønn, men når “alle” mener at jentene er enklere å ha med å gjøre, så er det en sannhet med modifikasjoner … Det kan nok stemme på vakthund og jakthunder, raser som er avlet frem for spesielle egenskaper og i utgangspunktet ikke er avlet frem som familiehunder. Har du vært på besøk hos oss så har du truffet en gjeng med gutter og det skjer ikke på noen andre kenneler. Stort sett så holder de gutta adskilt og de møtes aldri.. Hos oss bor de sammen, spiser sammen og leker fritt sammen jentene og guttene er selvsagt supertrivelige, har sine personligheter. noen er veldig myke og trives best i armkroken hos mor/far og er fornøyde med de tre turer om dagen, andre er mer aktive og treningsvillige og er morsomme å trene med. Jeg sammenligner gjerne de firbente med de tobente da jeg mener at gutta er mer tålmodig med barn, de tåler mere og har ikke løpetid, med tilhørende hormonelle svingninger, så jeg anbefaler gutt til dem med barn og lite erfaring med valp.. Du får et trivelig monster i hus og det krever jo sitt..)) Det kan selvsagt skje at du møter en usosial Cobberdog, men det skyldes oftest at hunden ikke har fått den sosialiseringen og miljøtreningen som den trenger, men det er ikke ofte du møter slike. Dere får et godt utgangspunkt fra oss og så er det opp til dere om dere får en velbalansert voksen hund. God oppdragelse, sunn fornuft og masse tålmodighet må til.. og uansett om man har hatt hund før så bør all info fra oss leses og kurs anbefales til alle med ny valp i huset. Det er mange som holder hundekurs så ring rundt til de i nærheten av deg. Vi sender ut mye informasjon underveis i prosessen og dette er noe man MÅ sette seg inn i for å få et godt hundeliv. Det er nesten umulig for en oppdretter å plukke opp at “den og den” ikke skulle ha hatt hund, og vi må gå ut ifra at voksne oppegående mennesker vet å sette seg inn i hundehold før anskaffelse av et levende vesen. Skulle man få problemer tidlig og ikke “får det til” så er vi behjelpelig om man tar kontakt og vi tilbyr også retur av hunden om man har tatt seg vann over hodet, men da er det viktig at man ikke venter for lenge.. Det er lov å Kaste inn håndkleet, vi tar i mot.

Det er gjerne slik at det etablerte hundemiljøet har en tendens til å glemme at alle hunder stammer fra ulven og at alle raser er menneskeskapt. Vårt avlsprogram har som mål å avle frem den gode familiehund som er sosial, glad og lett trent Du finner redningshunder, terapihunder, besøkshunder og du kan trene dem til hva du måtte ønske å trene en Australian Cobberdog til da de er smarte og lettlærte.